Abdikasjon
Abdikasjon (latin: abdicatio «å frasi», fra ab «fra» og dicare «å si») er handlingen hvor en monark gir avkall på sin verdighet.
Kjente abdikasjoner[rediger | rediger kilde]
I moderne tid er sannsynligvis abdikasjonen til den britiske kongen Edvard VIII den mest omtalte. Han frasa seg retten til tronen for å gifte seg med amerikanske Wallis Simpson.
- Andre
- Diokletian, 305
- Karl V av det tysk-romerske rike, 1556
- Napoléon Bonaparte, 1814
- Peter IV av Portugal, 1826
- Thành Thái, vietnamesisk keiser av Nguyen-dynastiet, 1907
- Vilhelm II, 1918
- Wilhelmina, dronning av Nederland, 1948
- Bao Dai av Vietnam, 1955
- Charlotte, storhertuginne av Luxembourg, 1964
- Juliana, dronning av Nederland, 1980
- Sabah al-Amhad al-Jabir as-Sabah, emir av Kuwait, 2006
- Beatrix, dronning av Nederland, 2013
- Benedikt XVI, pave og monark i Vatikanstaten, 2013
- Albert II, belgiernes konge, 2013
- Juan Carlos I Spanias konge, 2014
- Akihito, keiser av Japan, 2019
- Margrethe II, dronning av Danmark, 2024
I Norge[rediger | rediger kilde]
Grunnloven regulerer ikke spørsmålet om kongen har rett til å abdisere, men det er heller ingen ordning for å tvinge en monark til å beholde kongeverdigheten. Christian Frederik abdiserte imidlertid høsten 1814 til fordel for unionen med Sverige, og Haakon VII nevnte muligheten i 1940.
Harald V har uttalt at det ikke er noen tradisjon for abdikasjon i det norske kongehuset og at eden som avlegges til Stortinget varer livet ut.[1]
Statsrettslig sett er det antatt at dersom kongen skulle ønske å abdisere er dette opp til ham selv,[2] uten at Stortingets samtykke er nødvendig.[3] Ifølge Arne Fliflet medfører en abdikasjon også tap av apanasjen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Solberg, Julie (15. februar 2019). «Nekter å abdisere: - Skal sitte til «the bitter end»». dagbladet.no (norsk). Besøkt 1. august 2021.
- ^ Johs. Andenæs og Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge, 11. utgave, 2017, side 220. (ISBN 978-82-15-01764-8.)
- ^ Arne Fliflet: Grunnloven. Kommentarutgave (2005) side 111. (ISBN 8251839629.)
- ^ Arne Fliflet: Grunnloven. Kommentarutgave (2005) side 112.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om abdikasjon, fra Språkrådet
|
Wiktionary: abdikasjon – ordbokoppføring |