Hopp til innhold

Amazonasmanat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Amazonmanat»)
Amazonasmanat
Nomenklatur
Trichechus inunguis
(Natterer, 1883)
Populærnavn
amazonasmanat,
amazonmanat
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenSjøkyr
FamilieManatfamilien
SlektManater
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar[1]

Økologi
Habitat: limnisk
Utbredelse: Amazonasbekkenet

Amazonasmanat (Trichechus inunguis) er en art i gruppen manater (Trichechus), som er sjøkyr (Sirenia). Arten er endemisk til Sør-Amerika og lever utelukkende i vassdragene i Amazonasbekkenet. Den skiller seg fra andre manatar gjennom å ha glatt skinn som nyfødt, hvite eller rosa flekker på buken, lengre og smalere snute, og ved å mangle neglersveivene. Som alle sjøkyr er den planteeter.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Amazonasmanat
Tegning av Sharon Mooney, 2006

Voksne amazonasmanater måler i snitt cirka 226 cm og veier i snitt cirka 236 kg.[2] Det gjør arten til den fysisk minste blant nålevende sjøkyr. Amazonasmanaten har som art status som sårbarIUCNs rødliste,[1] og status ble sist vurdert 28. februar 2016.[1] Amerikamanat og amazonasmanat er trolig søsterarter.[2]

Amazonasmanaten er endemisk til Sør-Amerika og utelukkende en ferskvannsart. Den finnes bare i vassdragene i Amazonasbekkenet, noe som omfatter våtmakssystemer i Brasil, Colombia, Ecuador og Peru. Arten trives best i «hvitt vann», altså vann med normal pH. Dette i motsetning til «svart vann», som kjennetegner en litt surere vannkvalitet. Arten foretrekker kanaler og flomsjøer, og vanntemperaturer rundt 25–30 °C.

Amazonasmanatene er sosiale og lever normalt i grupper på 4–8 dyr. Tidligere ble de også observert i større flokker. Arten kan være neddykket i opp til fjorten minutter av gangen. I motsetning til andre manater tyder mye på at amazonasmanater kan ha årstidsvariasjoner i ernæringen. I fangenskap spiser de 9–13 kg planteføde om dagen. I naturen ser det ut til at de faster i tørkesesongen, da vannstanden kan minske med opp til 10–15 meter, og dyrene kan bli isolert i områder uten grønne vekster. Trolig kan de leve på fettreservene i opp til 200 dager. De har ett lavt stoffskifte året rundt, men dette gjelder også til en viss grad de andre manater. I tillegg skjer det meste av kalvingen i perioden februar – mai, da vannet stiger tilbake etter tørketiden. I fangenskap er kalvene om lag 80 cm lange når de kommer til verden, og øker vekten med om lag en kilo i uka. Lengden øker med 1,4 cm i uka. De får i seg seks liter melk i uka og dier i ett år.

Mens de andre manatene i liten grad er bytte for rovdyr, jager både haier, jaguarer og kaimaner på amazonasmanaten. I tillegg ble amazonasmanaten utsatt for intensiv jakt i tiden fra 1780-tallet til 1954, da både skinn og kjøtt var eksportartikler. På toppen av dette kom en spesielt kraftig tørke i 1963 som satt bestanden kraftig tilbake.

Hvordan situasjonen er nå, er uviss. I Brasil er det gjort forsøk med utsetting av manater i en kunstig innsjø etter vassdragsregulering (ved Santarém). Ny genforsking viser at det er mulig at tallet på amazonasmanater øker.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Marmontel, M., de Souza, D. & Kendall, S. 2016. Trichechus inunguis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22102A43793736. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T22102A43793736.en. Accessed on 29 August 2022.
  2. ^ a b Heritage, Steven & Seiffert, Erik. (2022). Total evidence time-scaled phylogenetic and biogeographic models for the evolution of sea cows (Sirenia, Afrotheria). PeerJ. 10(6). http://dx.doi.org/10.7717/peerj.13886
  3. ^ Cantanhede AM et al.: Phylogeography and population genetics of the endangered Amazonian manatee, Trichechus inunguis Natterer, 1883 (Mammalia, Sirenia). Molecular Ecology (2005)14:401-413.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]