Bekkekarse
| Bekkekarse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Cardamine amara L. | |||
| Populærnavn | |||
| Bekkekarse | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | karplanter | ||
| Divisjon | dekkfrøete planter | ||
| Klasse | tofrøbladete planter | ||
| Orden | korsblomstordenen | ||
| Familie | korsblomstfamilien | ||
| Slekt | engkarseslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Eurasia | ||
Bekkekarse (Cardamine amara) er en flerårig urt i engkarseslekta i korsblomstfamilien. Planten vokser på fuktige steder og trives best der grunnvann er i bevegelse på eng, i skog, ved kilder og elvebredder. Den tåler skyggefulle steder.[1]
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Den er utbredt over det meste av europa og østover til vest– og sentral–asia. Noen unntak er Færøyene, Island og aller lengst nord i nord-europa. I Norge er den vanlig på østlandet, mens den vokser spredt nord for Trøndelag. Den er blitt påtruffet helt opp til 2000 moh.[1]
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Planten er håret, gjerne mellom 15–45 cm. Den blomstrer i april–juni. Blomstene vokser i klaser øverst på stengelen, og har hvite, av og til purpuraktige kronblad mellom 7–9 mm, med lange støvbærere og mørkt fiolette støvknapper.[2] Stengelen er kantet og margfull, og kan ha mellom 6–11 spredtstilte blad som vokser ut fra stengelen. Disse bladene er blekgrønne, finnet og vokser ikke i rosett. Det er 2–4 par småblad på bladskaftet, ovale nederst og smalere øverst. Planten har jordstengler med mange utløpere. Frøene sitter i en skulpe på omkring 2–4 cm i lengde, og 1–2 mm i bredde. Skulpen er flattrykt[1] skrått oppstående.[3]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Blad og stengel kan sankes i april–mai og brukes som dryss, eller med forsiktighet i salater. Smaken er litt skarp og bitter.[2]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Bekkekarse (Cardamine amara) -
blomster i klase øverst på stengelen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Grey-Wilson 1992, s. 140.
- ^ a b Blekastad 1979, s. 35.
- ^ Mossberg 1995, s. 162.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Grey-Wilson, Christopher (1992). Teknologisk forlags store illustrerte flora. Teknologisk forl. ISBN 8251203554.
- Mossberg, Bo (1995). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal : I samarbeid med Det norske hageselskap. ISBN 8252529755.
- Blekastad, Hans (1979). Naturen som spiskammer. Gyldendal. ISBN 8205115583.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Bekkekarse i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Bekkekarse hos Artsdatabanken
- (sv) Bekkekarse hos Dyntaxa
- (en) Bekkekarse hos NCBI
- (en) Bekkekarse hos Panarctic Flora
- (en) Bekkekarse hos The International Plant Names Index
- (en) Bekkekarse hos Tropicos
- (en) Kategori:Cardamine amara – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Cardamine amara – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Cardamine amara – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir bekkekarse (Cardamine amara) som «spiselig».
