Følelser

Glede er en av de grunnleggende menneskelige følelsene.

Følelser er subjektive, evaluative og uavhengige av sensasjonene, tankene eller bildene som fremkaller dem. De blir uunngåelig vurdert som behagelige eller ubehagelige, men de kan ha mer spesifikke intrapsykiske kvaliteter, slik at for eksempel den affektive tonen av frykt oppleves som forskjellig fra den av sinne. Kjernen som skiller følelser fra kognitive, sensoriske eller perseptuelle intrapsykiske opplevelser, er lenken mellom affekt og vurdering. Følelser skiller seg fra emosjoner ved å være rent mentale, mens emosjoner er designet for å engasjere seg med verden.

Følelser henger sammen med det ubevisste og tankene vi tenker uten bestandig å være klar over. Disse tankene lar seg ikke bestandig kontrollere av selve individet, f.eks. at ingen kan være lykkelig når man ønsker det selv. Det som er med på å påvirke det ubevisste, er andre menneskers reaksjoner på oss. Dette gjelder spesielt mennesker som har betydning for våre liv.

Følelser spiller en avgjørende rolle i menneskenes liv, enten det gjelder samarbeid i sosiale grupper, seksualitet og reproduksjon eller som motivasjon for handlinger og valg. Ifølge den biologiske utviklingslæren har følelser derfor vært nødvendige for menneskers og dyrs overlevelse som arter.

Følelser omtales som emosjoner og affekter. Emosjoner er finere sammensatte sinnsreaksjoner som glede, sympati, medfølelse, sorg, og avsky. En vag variant kan man kalle stemninger. De situasjonsbetingede, sterke og mer ensrettede reaksjoner, som sinne, angst og opphisselse, betegnes affekter.

Følelsenes målbarhet

Man kan delvis måle følelser. Man gjør det da ved hjelp av å beskrive varighet og styrke eller intensitet. Man kan også dele inn følelser i lyst- eller ulystfølelser. Atferd er styrt av at man tilstreber lyst og prøver å unngå ulyst, mener mange.

Når det gjelder å bedømme avvik fra normalen, er særlig intensiteten av betydning. Videre tar dype følelser hele personligheten, mens overfladiske følelser ikke påvirker personligheten så mye. Følsomhet, altså mottageligheten for følelser, varierer. Følsomme personer kan reagere kraftig på relativt små saker, mens mindre følsomme personer, reagerer minimalt på sterke hendelser. En type av følsomhet er nærtagenhet eller hypersensitivitet (overfølsomhet), som ofte kan gi nervøse problemer.

Organiske forandringer utløses

Sterke følelser/affekter utløser funksjonelle forandringer i mange av kroppens organer. Den type reaksjoner utløses via det autonome nervesystem: hjertet slår fortere, blodkarene til muskler, hjerte og lunger utvider seg, mens blodkarene til mage-tarmsystemet og kjønnsorganene trekker seg sammen. Fordøyelsesprosessen og tarmbevegelse hemmes.

Følelsesreaksjoner

Å bli redd for noe er tydeligvis delvis tillært og delvis medfødt. Viktigste årsakene til tillært angst er:

• Observasjon: man blir redd for noe bare for at man ser andre mennesker blir redd for det, for eksempel redsel for edderkopper og hunder.
• Betinging: en sterk opplevelse kan resultere i frykt. Et barn er ikke redd for vann, men etter at ha brent seg på kokende vann, kan barnet bli redd for vann. Innlært ved betinging, kalles det.

Plagsomme følelser

Forstyrrelser i følelseslivet forekommer ved nesten alle psykiske lidelser. Her finner man alt fra totalt følelsesløshet til overdreven følsomhet.

Følelsesmessig kontakt er, innlevelse i, og interesse for, ens medmennesker. Dårlig kontakt kan komme av mangel på følelser, forflating eller tilbakeholdenhet. Man skiller på overfølsom og ufølsom. Sistnevnte kjennetegnes ved manglende mottakelighet for følelsesinntrykk, som likegladhet (apati) og følelsesløshet.

Følelseslivet kan være labilt, dette på grunn av affektens korte varighet og at man lett lar seg avlede. Affektlabilitet betyr hurtig veksling i affekter, i motsetning til stemningslabilitet, som er skiftning i mer kompliserte følelser.

I følelseslivet kan også motstridende følelser være til stede samtidig, både overfor personer og handling eller idé. Et vanlig navn på dette er ambivalens. Ambivalensen kan bli sykelig når følelsene som strider mot hverandre, begge fortsetter å eksistere uten at en av dem får overtaket. Dette er ledsaget av psykisk spenning.

En betrakter en person som følelsesfattig eller følelseskald når det tydelig mangler moralsk følelse og sympatifølelse. Også i stemningene, følelseslivets tredje komponent, kan man se ensidige utslag som tar preg av et nervøst personlighetstrekk:

1. Overstrømmende munter stemning (eufori), oppstemt gledesfølelse og følelse av for stor egenverdi, det som kalles hypomani.

2. Tungsindig trykket stemning, altså depresjon.

3. Vedvarende spenning og angst, ofte kombinert med smerter og kroppslige plager.

4. Misfornøyd, irritabel stemning, misstemning, som benevnes dysfori.

Følelseskonflikter oppstår, av og til, når følelsesmessige reaksjoner avviker fra det som anses rett og rimelig. Man kan føle sinne mot en man synes mye om, angst for en som beskytter en, eller depresjon over en ting man normalt er glad for. Slike konflikter kan ha sine røtter i det ubevisste sjeleliv, og de kan plage nervøse mennesker sterkt.

Følelsesregistre

Følelser kan psykologisk defineres som «positive eller negative evaluerende reaksjoner på stimuli». Det kan også forklares som hvordan mennesket reagerer på forskjellige situasjoner. Det finnes utallige følelsesregister hos mennesker. Ved siden av intelligens og adferd utgjør følelser personligheten. Vi kan identifisere fem grunnleggende følelser, som har utallige variasjoner, og som også spedbarn kan uttrykke:

Frykt - Hat - Glede - Sorg - Sinne

Følelsenes hovedkomponenter

Sinne og raseri er også en menneskelig følelse

Den utløsende stimulus kan være både intern og ekstern. Eksterne stimuli kan være alt fra synet av sin mor til lyden av gråt. Interne stimuli, som tanken på noe en gleder seg til, kan også utløse følelser. Med andre ord kan alt som betyr noe for oss være utløsende stimuli.

Den kognitive evalueringen er ens vurdering av stimulusen. Hvis man ikke oppfatter stimulus som viktig, vil den ikke utløse emosjoner. Man vil i tillegg evaluere om en stimulus er positiv eller negativ.

De fysiologiske responsene er kroppens reaksjoner på emosjonene. Disse er viktige blant annet fordi de kan måles med objektive metoder. For eksempel vil produksjon av svette lett kunne måles ved hjelp av EDA. Andre eksempler på fysiologiske responser er økt hjerterytme og produksjon av ulike hormoner.

Nevrologi

Følelser kan i visse tilfelle føre til varige endringer som kan observeres ved nevrologiske undersøkelser.

Se også

• Sansene
• Fantasi
• Tanke

Litteratur

• Frode Nyeng: Følelser – i filosofi, vitenskap og dagligliv Abstrakt forlag 2006.

Eksterne lenker

• Søk på ordet «følelse» i norske ordbøker: Søk etter følelse i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
• Emnebibliotek psykisk helse (Helsebibliotekets sider om psykisk helse)