Hatefull ytring
Hatefull ytring eller diskriminerende ytring er i generell forstand enhver ytring eller annen kommunikasjonsform som nedverdiger en person eller en gruppe på grunnlag av hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, eller homofile legning, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne.
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) seksuelle orientering, d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller e) nedsatte funksjonsevne.
Straffeloven § 185
Etter norsk rett er en diskriminerende eller hatefull ytring det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, eller homofile legning, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne.[1] For at ytringen skal være straffbar, så må den være offentlig fremsatt eller i nærver av en som rammes av ytringen.
I noen land kan et offer for hatefull ytring søke oppreisning i henhold til privatrett, strafferett, eller begge deler.
Det er en internasjonal enighet om at hatefulle ytringer må være forbudt ved lov, og at slike forbud overstyrer eller er irrelevante for garantier for ytringsfriheten. USA er kanskje unik blant den industrialiserte verden, hvor hatefull ytring er forenlig med ytringsfriheten, etter lov.[2]
Rettspraksis[rediger | rediger kilde]
En dom fra 2019, som endte i frifinnelse opp mot hatefull ytring, viser at en må være minst en person tilstede som ikke rammes av ytringen. Saken omhandlet to homofile som fant lapper, med hatefulle ytringer, ved inngangs døren. [3] Fordi en ikke hadde en tredje upartisk person (som også kunne ha hatt samme lekning) som leste lappen, så var ikke kravet om "andres nærver" oppfylt.
I praksis så er en hatefull ytring straffbar, hvis den gir "[...] grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd eller utsagn som oppfordrer eller gir sin tilslutning til integritetskrenkelser"[4]. Årsaken til dette er at slike ytringer er egnet til å skape ringeakt (motvilje, apati), forfølgelse eller hat.
En dom fra 2023, hvor en imam kom med en grovt nedvurderende offentlig påstand mot jøder, viser at påvirkningskraft anses som en skjerpende omstendighet.[5] Viktige her er ikke hvorvidt en har en maktposisjon, men at en har en påvirkningskraft mot dem en prøver å påvirke. Det kom også frem at spredningpotensiale er å anse som en skjerpende omstendighet; en ser ikke bare på hvor mange som har blitt påvirket av ytringen, en ser også på hvor mange som kunne ha blitt påvirket av ytringen.
Hatefull ytrings dom fra 2020 får frem at kontekst, i form av aktivitet som medfører allmennpreventiv hensyn (nødvendig for å hindre at andre gjør det samme), har noe å si for hvorvidt ytringen er egnet til å fremme hat, forfølgelse eller ringakt.[6] I denne dommen var det snakk om en person i en matkø, hvor en fikk grovt nedvurderende ytringer tilknyttet etnisitet (at en kommer fra Afrika)
Likhet for loven[rediger | rediger kilde]
Grunnloven § 98 sier at alle er like for loven. Det betyr at "lovgiver ikke vil ha adgang til å gi privilegier til enkelte personer eller grupper i samfunnet"[7][8] Dette betyr at en har krav på en likeverdig dom,sett opp mot tidligere dommer, uavhengig av hvilke gruppe en kommer fra; en ikke kan ta hensyn om hvorvidt en snakker om hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk, eller nedsatt funksjonsevne, når en skal avgi en dom.
"§ 98.
Alle er like for lova.
Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling.
"[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Lov om straff (straffeloven) - Kapittel 20. Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 31. mai 2024.
- ^ Schauer, Frederick (februar 2005). «The Exceptional First Amendment». Working Paper Series from Harvard University, John F. Kennedy School of Government. doi:10.2139/ssrn.668543. «On this cluster of interrelated topics, there appears to be a strong international consensus that the principles of freedom of expression are either overridden or irrelevant when what is being expressed is racial, ethnic, or religious hatred. ... In contrast to this international consensus that various forms of hate speech need to be prohibited by law and that such prohibition creates no or few free speech issues, the United States remains steadfastly committed to the opposite view. ... In much of the developed world, one uses racial epithets at one's legal peril, one displays Nazi regalia and the other trappings of ethnic hatred at significant legal risk and one urges discrimination against religious minorities under threat of fine or imprisonment, but in the United States, all such speech remains constitutionally protected.»
- ^ «Borgarting lagmannsrett - Dom: LB-2019-3868 - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 4. juni 2024.
- ^ «Norwegian Supreme Court. (2020). HR-2020-185-A» (PDF). Besøkt 31. mai 2024.
- ^ «Borgarting lagmannsrett - Dom: LB-2023-23161 - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 2. juni 2024.
- ^ «Norges Høyesterett - Dom: HR-2020-2133-A - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 4. juni 2024.
- ^ «Prop. 81 L» (PDF). Besøkt 5. juni 2024.
- ^ «Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettigheter, med unntak av romertall X og romertall XXIV». Stortinget (norsk). 7. mai 2014. Besøkt 5. juni 2024.
- ^ «Kongeriket Noregs grunnlov - E. Menneskerettar - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 5. juni 2024.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Olav Østrem Hatefulle ytringer - Lov og rett i krenkingens tid Cappelen Damm 2021