Hopp til innhold

Bakhjulsdrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Prinsippskisse som viser tradisjonelt design med motor foran og drivhjul bak

Bakhjulsdrift eller bakhjulstrekk vil si at et kjøretøy har sin drivkraft mot bakken overført via bakre hjul. Så godt som alle tohjulte kjøretøyer – som sykler, scootere og motorsykler – bruker bakhjul som drivhjul, mens personbiler og varebiler også kan ha forhjulsdrift eller firehjulsdrift. Bakhjulsdrevne kjøretøy blir skjøvet fremover av bakhjulene, mens forhjulsdrevne kjøretøy blir trukket.

Forhjulsoppheng og kraftoverføringsmidler som kunne håndtere både trekkraft og styring på samme hjulpar var komplisert og dyrt å produsere, derfor var bakhjulsdrift den foretrukne løsningen for biler i nesten 100 år. Det fantes biler med forhjulstrekk i vanlig produksjon fra omkring 1930, men det ble først populært fra 1960-årene.

Den vanligste motorplasseringen på bakhjulsdrevne biler er foran, men det finnes også biler med motoren plassert i midten eller bak. Volkswagen Type 1 (bedre kjent som «Boble») er et kjent eksempel på det siste. Biler og busser med motoren bak har alltid bakhjulsdrift.