Hopp til innhold

Codex Manesse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Codex Manesse inneholder en framstilling av Wolfram von Eschenbach

Codex Manesse eller Manessiske håndskrift (også kalt Große Heidelberger Liederhandschrift)[1] er et særskilt manuskript, på tysk kalt Liederhandschrift (manusskript med sanger), skrevet og illustrert mellom 1305 og 1340 i Zürich. Det inneholder kjærlighetsdikt (minnesanger) på middelhøytysk av viktige poeter som eksempelvis Meister Rumelant og mange kjente fyrster. Den tyske minnesangtradisjonen var i begynnelsen påvirket av provençalsk trubadurtradisjon før den fant sitt eget selvstendige uttrykk.

Manuskriptet inneholder 137 portretter av forfatterne, som alle vises som idealiserte riddere, kledd i drakter med heraldiske farger og figurer, til dels med våpenskjold og lansefaner, noe som gjør det mulig å identifisere dem. Bildene er ikke autentiske portretter, men en fabulering over dikternes personlighet med utgangspunkt i deres forfatterskap.[2]

Kodeksen ble produsert i Zürich, for adelsfamilien Manesse ved festningen Burg Manegg.[3] Manuskriptet er «det vakrest illuminerte tyske manuskriptet på århundrer».[4] Den eneste andre samtidige illuminert sangboken er Weingarten-manuskriptet (Weingartner Liederhandschrift), en gang antatt å ha vært en modell for Codex Manesse.

Manuskriptet er for tiden oppbevart ved Heidelberg universitetsbibliotek.[5]

I 2023 ble Codex Manesse tatt opp i UNESCOs Verdens dokumentarv.[6][7]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Great Heidelberg Song Manuscript, Heidelberg, University of Heidelberg Library, Codex Palatinus Germanicus 848
  2. ^ Beyer, Edvard, red. (1971): Verdens litteraturhistorie. Middelalderen 500-1500. Bind 2, Cappelens forlag, s. 405.
  3. ^ Koschorreck & Werner (1981) skjelne ikke med færre enn elleve skrivere, noen jobber samtidig, i produksjonen.
  4. ^ Glier, Ingeborg (januar 1984): omtale av Koschorreck & Werner (1981) i Speculum 59(1), s. 169.
  5. ^ Codex Manesse, Heidelberg University Library. Heidelberg University.
  6. ^ «Codex Manesse Admitted to UNESCO World Documentary Heritage», Informationsdienst Wissenschaft – Nachrichten. 18. mai 2023.
  7. ^ UNESCO-Weltdokumentenerbe «Codex Manesse», Deutsche UNESCO-Kommission

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Koschorreck, Walter; Werner, Wilfried, red. (1981): Kommentar zum Faksimile des Codex Manesse: Die grosse Heidelberger Liederhandschrift, Kassel: Ganymed. Kommentar til faksimileutgaven, med essayer av Wilfried Werner, Ewald Vetter, Walter Koschorreck, Hugo Kuhn, Max Wehrli og Ewald Jammers.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]