Geggen Mauno
| Geggen Mauno | |||
|---|---|---|---|
| Født | Geir Bjarne Mauno 7. juli 1963  Hammerfest | ||
| Død | 24. nov. 2017 (54 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Musikalsk karriere | |||
Geir Bjarne «Geggen» Mauno (1963–2017)[1][2] var en viserocker fra Hammerfest. Med sine sanger på dialekt og sine mange albumutgivelser, var han en vesentlig artist og inspirator i sin hjemby, og samtidig en velkjent artist i resten av Finnmark. Han hadde også lyttere i andre deler av landet, selv om han stort sett turnerte i hjemfylket.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Hammerfests første pønkeband (1979-1981)[rediger | rediger kilde]
I tenårene deltok Mauno i det lokale musikklivet i Hammerfest som vokalist og låtskriver. Han var i hovedsak inspirert av 60- og 70-tallsrock og hadde da blant andre Bruce Springsteen og Rolling Stones som forbilder. I tillegg var han sterkt påvirket av 70-tallets punk- og new wavebølge i England, etter sommerferier i Brighton i 1978-79. Det påstås at det var Mauno som bragte pønken til Hammerfest, da han startet sitt første band og byens første pønkeband, trioen The Legs, i 1979. Mauno spilte gitar her, på enkleste vis, men utmerket seg mest som en utagerende og god vokalist.
Radio Lux og Norzink (1981-1984)[rediger | rediger kilde]
Maunos aller første plateproduksjon var i 1981, da han ga ut en selvfinansiert singel som vokalist i det lokale popbandet Radiolux, som fikk mye oppmerksomhet i hjembyen. Singelen hadde som A-side Maunos egen låt "Oh What A Place". Radiolux holdt sammen et par år og avholdt flere konserter i byens ungdomsmiljø. Samtidig startet Mauno pønkebandet Norzink sammen med Fritz Rune Størdal. Her skrev og sang Mauno norske tekster, mens Størdal lagde musikken. Bandet ble utvidet med brødrene Rune og Roger Wahl for å kunne opptre. De spilte inn flere kassetter som ikke ble offisielt utgitt, men ble spredd via kopiering i hjembyen. Mauno forlot både Radiolux og Norzink i 1983 for å bli vokalist i Brassica Club Band, som var et velrennomert lokalt bluesrock-band som underholdt jevnlig på byens utesteder. Her gikk det i coverlåter, men for Mauno var dette en god skole i bluesrock, samt at det ga mye sceneerfaring i det året han var med i bandet.
I 1984 var han en av deltakerne Trond-Viggo Torgersens ungdomsdokumentar Nesten voksen på NRK TV.
Geggen & The Crew (1984-1988)[rediger | rediger kilde]
Maunos første band under eget navn var Geggen and The Crew, med Snorre Iversen (gitar), Trond Egil Nilsen (bass) og Tommy Kristoffersen (trommer). Mauno var vokalist og gitarist her. De startet i 1984, og var aktive fram til 1988. Bandet begynte først med engelske tekster, men Mauno ville gjerne ha norske tekster, og bandet ble ganske raskt velvillig med på dette. På en måte ble dette Maunos gjennombrudd som låtskriver på norsk, da låtene fikk god respons hos publikum. Geggen & The Crew ga selv ikke ut noe album, men flere av låtene skrevet i denne perioden ble senere gitt ut på Maunos egne album.
Geggen & Samlebandet (1988-1996)[rediger | rediger kilde]
Våren 1987 utga Mauno kassetten Trangt & Jævli! under eget navn, spilt inn av han selv på en flerspors kassettopptaker. Dette ble da hans første album, men i ettertid anså han ikke dette som noe ordentlig album. Kassetten var for øvrig utgitt i kun 100 kopier. På denne tiden hadde han også begynt et samarbeid med John Nordhus (gitar) og Vidar Kristoffersen (bass), som ble grunnlaget for bandet Geggen & Samlebandet. Her jobbet de fram Maunos låter. Mauno spilte ofte med ulike konstellasjoner, og i en av disse var blant andre gitarist Lars Rune Rebbestad med. De øvde til en konsert som ble avlyst. Framfor å da skrinlegge alt de hadde øvd inn, foreslo Rebbestad å spille inn Maunos låter til et album. Rebbestad hadde nylig kjøpt sitt hjemmestudio, og var ivrig på å få spilt inn noe der. Mauno ville gjerne få ut sine låter, og dermed spilte de sammen inn albumet Fabrikken, som ble utgitt som vinylplate i oktober 1988.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Trangt & Jævli! (MC, 1987)
- Geggen & Samlebandet: Fabrikken (LP, 1988)
- Geggen & Samlebandet: Høst (MC, 1992)
- Gammelgutta (MC, 1992)
- Svarte natta (CD, 1993)
- Geggen Mauno Band, Synd (CD, 1999)
- Måne over Hammerfest (studio) / I levende live (konsert) (CD, 2003)
- Ensom ulv (CD, 2005)
- Kvinner og Menn (CD, 2009)
- 9650 (CD, 2014)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lund, Rolf Edmund (26. november 2017). «Musikkmiljøet hyller Geggen». altaposten.no (norsk). Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «iFinnmark - Geggen Mauno er død». www.ifinnmark.no (norsk). Besøkt 25. november 2017.