Lillian Clausen Mangerøy
| Lillian Clausen Mangerøy | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. feb. 1940 | ||
| Død | desember 2016 | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Lillian Clausen Mangerøy (født 2. februar 1940 på Hjelmås i Lindås kommune, død desember 2016) var en norsk romanforfatter. I forfattarskapet kombinerte hun et frilynt kristent livssyn med et kvinnepolitisk engasjement.[1]
Mangerøy vokste opp i en pinsemenighet, og hadde bare åtte år skolegang. Hun ble tidlig mor, var husmor og arbeidet delvis på gård, på fabrikk og i barnehage. Hun bodde lenge på Radøy, før hun bosatte seg i Fyllingsdalen i Bergen de siste tre tiårene av livet.
Hun romandebuterte med boka Berre eit menneskebarn i 1981. For denne fikk hun Melsomprisen og gode kritikker. Boka møtte imidlertid også motbør, da enkelte i lokalmiljøet var redd for å bli gjenkjent og rykket ut mot den. Hun fikk høre hvor «syndige» hennes romanskildringer av livet og plassen i Nordhordland var.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Berre eit menneskebarn (1981)
- Kvinnehuset (1982)
- Elisabet (1984)
- Nådetid (1987)
- Soga om Lena (1992)
- Heltane (1994)
- Sigerstolen (1995)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Øystein Rottem (1998). «Kvinneliv i fortid og nåtid : Fødselsdepresjoner, troløse elskere og tungsindige ektemenn». Norges litteraturhistorie: Vår egen tid : 1980-1998. Oslo: Cappelen. s. 662-663. ISBN 82-02-16426-5.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Grethe Fatima Syéd: «Lillian Clausen Mangerøy til minne», nekrolog i Klassekampen 27. januar 2017, side 36.