Hopp til innhold

Portal:Sverige/Utvalgt artikkel/Arkiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv over Arkiv i Portal:Sverige

Dette arkivet har 9 oppføringer, hver oppføring vil vises ca. 41 dager i året på portalsiden, med mindre feltet er konfigurert for tilfeldig valg. Hvis oppføringen du har lagt til ikke har dukket opp i denne telleren ennå kan du prøve å oppdatere. Hvis det ikke fungerer, sjekk at du har lagt til malen {{les mer}} i oppføringen.


1

Svenska Dagbladets gullmedalje er blitt delt ut hvert år siden 1925 av Svenska Dagbladet. Medaljen «för årets främsta svenska idrottsbragd är instiftad som belöning för utomordentligt förtjänstfull tävlingsprestation», og skal i følge statuttene utdeles i november-desember. Medaljen kan gis til et lag eller en individuell utøver. Enkeltutøvere kan ikke motta medaljen mer enn to ganger i løpet av karrieren.

Prisen ble introdusert i Sverige etter forbilde av en fransk pris. Prisen ble de tre første årene utdelt etter leseravstemninger, men utdeles nå av en jury. Prisjuryen består av inntil 14 medlemmer. Avisens sjefredaktør leder juryen, og dens sportsredaktør er jurysekretær. De øvrige medlemmene oppnevnes av avisen etter forslag fra juryen, og sitter fram til de fyller 67 år. Jurymedlemmene omfatter blant annet tidligere prismottakere, andre svenske idrettsutøvere og representanter fra svenske idrettsforbund.

I 2002 ble det introdusert en bestemmelse om at utøvere som er eller har vært utestengt pga doping ikke er aktuelle som prismottagere. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

2

Palmemordet skjedde fredag kveld den 28. februar 1986 klokken 23.21 da Sveriges statsminister Olof Palme ble skutt og drept i krysset SveavägenTunnelgatan midt i Stockholm sentrum.

To år etter hendelsen ble Christer Pettersson – en småkriminell alkoholisert narkoman arrestert, siktet og dømt for mordet på Palme av Stockholms tingsrätt. Etter at domfellelsen senere ble omgjort av Svea hovrätt ble det begjært gjenopptakelse av riksadvokaten, men dette ble avslått av Högsta domstolen den 28. mai 1998. Det har versert et stort antall teorier knyttet til hvem som utførte mordet.

Kriminaletterforskningen knyttet til Palmemordet er Sveriges største og dyreste noensinne, og pågår fortsatt. Ifølge professor Leif GW Persson er etterforskningen også den største i verden gjennom tidene. Saken er fortsatt formelt uoppklart, selv om det fremkom i 2007 at Pettersson, som døde i 2004, hadde innrømmet i noen brev til sin kjæreste i 1986 at han begikk mordet. Eksperter tviler likevel på at Petterssons 21 år gamle «tilståelse» vil føre til gjenåpning av rettssaken rundt Palmemordet.

Mordet på Olof Palme markerte på mange måter et tidsskille for Sverige, og det ble et nasjonalt traume, dels fordi landets statsminister ble myrdet og dels fordi mordet aldri ble oppklart. Den merkelige utviklingen, skandalene og de politimessige mangler på resultater som fulgte etter dette, har i lang tid satt sitt preg på samfunnsdebatten. For mange svensker har mordet på Palme samme sentrale posisjon som de tilsvarende spektakulære politiske mordene på den indiske frigjøringslederen Mahatma Gandhi og den amerikanske presidenten John F. Kennedy. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

3

Liste over Sveriges dronninger er en kronologisk liste over de personene som har vært gift med en svensk regent enten det var en konge, en rikshøvedsmann eller en riksforstander. Listen inneholder en mann; Fredrik I som var gift med Ulrika Eleonora. Listen inneholder kun personer som var gift med regenten mens denne var regent. Gustaf VI Adolfs første ektefelle Margaret av Connaught døde før ektefellen ble konge og er derfor ikke med på listen.

Opplysningene om de første kvinnene på listen er usikre både når det gjelder fødsel, ekteskap og død. Man er heller ikke sikker på identiteten og når det gjelder f.eks. Sigrid Storråde, er det mulig at dette var samme person som Świętosława av Polen.

Gemalenes posisjon har endret seg opp gjennom århundrene. Flere av dem har selv utøvet makt i mer eller mindre grad, spesielt i middelalderen. Andre har levd mer tilbaketrukket som privatpersoner og har blitt mest kjent som mødre av tronfølgere. De aller fleste av ekteskapene ble inngått av dynastiske årsaker i politiske forsøk på å danne nye allianser. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

4

Erik den hellige, konge 1156–1160
Erik den hellige, konge 1156–1160

Listen over Sveriges monarker begynner med Erik Seiersæl (død ca. 995) av Munsöætten; han er den første historisk belagte konge. Landsnavnet Sverige er imidlertid yngre. Sverige bestod tidligere av flere riker; Vestergøtland, Østergøtland, Svitjod, Södermanland, Värmland og Hälsingland. En del av kongene i listen var regenter over kun en eller flere av områdene, og Magnus Ladulås var fra 1275 den første kongen i et samlet Svearike.

Navnet Sverige er første gang dokumentert i det anglosaksiske episke diktet Beowulf (manuskript fra 1000-tallet) under navneformen Swēorice. Fra slutten av 1200-tallet er det dokumentert under formen Swerike langs bottenviken, og ble senere et vanlig navn på Svearnas rike. Kalmarunionen (13891523) ble avløst av Huset Vasa, og dets første konge Gustav Vasa. Ordningstall på konger ble innført i Sverige med Erik XIV, Gustav Vasas etterfølger.

Regentnummer på konger ble innført av Erik XIV i 1560. Historisk kilde var Johannes Magnus' bok Historia de omnibus Gothorum Sveonomque regibus, som startet med en kongerekke fra syndfloden. Det var ren diktning. Kong Erik kom fram til at han skulle ha nummer 14. eller XIV med romertall. Det samme problemet gjelder konger med navnet Karl der Karl Sverkersson er den første historiske konge med dette navn, men den sjuende i hehold til Johannes Magnus' kongerekke. Stortinget kjente til dette og ønsket at unionskongene brukte ordenstall fra den norske kongerekka. Både Karl II og Karl III Johan brukte det svenske ordenstallet. Oscar I brukte tittelen konge av Norge og Sverige, ikke konge i Sverige og Norge som tidligere. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

5

Nye Sverige eller Nya Sverige var en svensk koloni på 1600-tallet i Nord-Amerika i de nåværende amerikanske delstatene Delaware, Pennsylvania og New Jersey. Kolonien eksisterte i 17 år fra 29. mars 1638 til september 1655. Den utgjør en dramatisk episode i Sveriges historie i liten skala (kolonien hadde aldri mer enn ca. 200 innbyggere).

Sverige hadde under tredveårskrigen stadig behov for økte inntekter for å finansiere felttogene på kontinentet. Én utvei var å underlegge seg områder der Sverige kunne få privilegier på handel og tollinnkreving; dette var særlig effektivt i Nord-Tyskland og Baltikum. Et alternativ som mange stater forsøkte på 1600-tallet, var å skaffe seg oversjøiske kolonier. I 1636 ble det dannet et svensk-nederlandsk kompani som skulle etablere svenske kolonier og handelsstasjoner i Nord-Amerika. Det var finansiert halvt av nederlandske kjøpmenn og halvt av høyadelige svensker med rikskansler Axel Oxenstierna i spissen. Etableringen var et paradoks, siden de svenske koloniene i Nord-Amerika kom til å ligge i stadig konflikt med nederlendere. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

6

Krigen med Sverige 1808-1809 var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige som inngikk i Napoleonskrigene og hovedsakelig ble utkjempet i grensetraktene mellom Norge og Sverige.

Danmark-Norge hadde etter Slaget om København i 1807 alliert seg med Frankrike og forpliktet seg til å erklære krig mot Sverige for å tvinge svenskene til å tiltre fastlandssperringen, som Napoleon hadde innført som et strategisk tiltak mot Storbritannia. Danmark-Norges krigsmål var blant annet å prøve å gjenerobre Skåne og andre provinser som var tapt ved freden i Roskilde i 1658. Sveriges krigsmål var å erobre Norge og å oppnå tollfrihet i Øresund. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

7

Joe Hill, egentlig Joel Emmanuel Hägglund, alias Joseph Hillstrom (født 7. oktober, 1879 i Gävle i Sverige, henrettet 19. november, 1915 i Salt Lake City i Utah i USA) var en svensk-amerikansk fagforeningsaktivist, arbeiderdikter og protestsanger.

Joe Hill regnes som en av det 20. århundredes mest innflytelsesrike amerikanske protestsangere, og han nevnes som inspirasjonskilde for kunstnere som Woody Guthrie, Bob Dylan, John Lennon og Joan Baez. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

8

Sveriges utenriks- og sikkerhetspolitikk under den kalde krigen ble utformet etter andre verdenskrig, og tok hensyn til landets geografiske posisjon mellom de to militæralliansene NATO og Warszawapakten; perioden dekker årene fra 1945 til 1989.

Ved en eventuell stormaktskonflikt ville landet, ved å være alliansefritt i fredstid, ha en mulighet for å erklære seg nøytralt. Gjennom ulike politiske grep ville man også gjøre en såkalt nøytralitetspolitikk troverdig. Sveriges mål om nøytralitet var imidlertid ikke til hinder for at landet førte en aktiv utenrikspolitikk, hvor de i 1968 kritiserte Sovjetunionen for invasjonen av Tsjekkoslovakia. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

9

Kommunene i det spredbebygde nord er langt større enn kommunene i sør
Kommunene i det spredbebygde nord er langt større enn kommunene i sør

Sveriges kommuner er de 290 enhetene Sverige er delt inn i, som er styrt av en folkevalgt forsamling (kommunfullmäktige), og som har oppgaver som utdanning, primærhelsetjenesten og tekniske tjenester. Forsamlingen delegerer myndighet i den daglige drift av kommunen til et slags formannskap (kommunstyrelsen), som leder virksomhetene i kommunen. Organisatorisk og oppgavemessig er kommunene relativt like de norske kommunene.

Alle kommunene er også inndelt et lavere nivås bydels- eller sogneforsamlinger, ialt 2 512 stykker. Disse organiserer og gjennomfører valgavvikling på stemmekretsnivå, og har noen funksjoner ved folketellinger. Større kommuner har det vi i Norge kaller bydelsforvaltninger med bydelsutvalg (kommundelsnämnder), ofte kalt områdesnämnd eller stadsdelsnämnd.

Hver kommune ligger geografisk i ett av landets 21 len. Kommunene i Sverige er relativt store i internasjonal sammenheng, og det er en enhetlig organisering av kommune, som er sidestilt hverandre uten noe innbyrdes hierarki. Det skjer en gradvis økning i antallet kommuner, en trend som startet med en del kommunedelinger mellom 1980 og 1993. Slik går Sverige i motsatt retning av Norge, hvor kommunesammenslåing er trenden. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

10

11

12