Remco Evenepoel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Remco Evenepoel
Født25. jan. 2000[1]Rediger på Wikidata (24 år)
Aalst[2]
BeskjeftigelseSykkelrytter, fotballspiller Rediger på Wikidata
FarPatrick Evenepoel
NasjonalitetBelgia
UtmerkelserVélo de cristal espoirs (2018)
Belgian Sportsman of the year (2019)
Crystal Bicycle (2019)
Belgian National Sports Merit Award (2022)[3]
Vélo d'Or (2022)
DisiplinLandeveissykling
fotball
Høyde171 centimeter
Amatørlag
2018 Acrog-Balen BC
Profesjonelle lag
2019– Soudal Quick-Step
Meritter
VMLandevei (2022)
Temporitt (2023)
Giro d’Italia2 etappeseiere
Vuelta a EspañaSammenlagt (2022)
5 etappeseiere
EMTemporitt (2019)
Nasjonal mesterLandevei (2023)
Temporitt (2022)
AndreEtapperitt
UAE Tour (2023)
Polen rundt (2020)
Monumenter
Liège–Bastogne–Liège (2022, 2023)
Andre klassikere Clásica de San Sebastián (2019, 2022, 2023)
Remco Evenepoel på Commons
Sist oppdatert: 31. mai 2024

Remco Evenepoel (født 2000) er en belgisk profesjonell landeveissyklist som representerer Soudal Quick-Step.

Blant Evenepoels meritter er to seiere i Liège–Bastogne–Liège, en sammenlagtseier i Vuelta a España, og tre seiere i Clásica de San Sebastián. Med sin første seier i San Sebastián ble han tidenes yngste vinner av et World Tour-ritt.[4]

Evenepoel vant landeveisrittet i verdensmesterskapet i landeveissykling i 2022, og temporittet i 2023. Han ble med det den andre syklisten i historien til å vinne VM-gull i begge disiplinene, etter Abraham Olano.[5]

Han er kjent for sin svært aerodynamiske og energieffektive stil, som gjør at mange av seierene hans har kommet fra lange soloangrep.[6] Dette har gitt ham kallenavnet The Aero Bullet.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Fotballtalent og karriere som juniorsyklist[rediger | rediger kilde]

Evenepoel startet sin idrettskarriere som fotballspiller, og var blant annet innom ungdomslagene til R.S.C. Anderlecht og PSV Eindhoven. Han står også med ni kamper på aldersbestemt nivå for det belgiske fotballandslaget.[7] Etter et hoftebrudd begynte han som 15-åring å trene alternativt på sykkel, og som 17-åring gikk han over til å satse på en karriere som landeveissyklist.[8]

Han startet sin karriere som juniorsyklist høsten 2017. Hans virkelige gjennombrudd som junior kom likevel i 2018, da han gikk til topps 18 av de 31 gangene han sto på startstreken.[9] Han vant også alle etappeløpene han deltok i, i tillegg til en rekke poeng- og klatretrøyer. Under VM i landeveissykling 2018 vant han VM-gull i både fellesstart- og temporitt for junior, og han ble også både belgisk og europeisk juniormester i de samme disiplinene.

2018-sesongen hans var, ifølge statistikken til FirstCycling, tidenes mest suksessfulle sesong for en juniorrytter.[10]

Proffkarriere[rediger | rediger kilde]

2019[rediger | rediger kilde]

Evenepoels suksess som junior førte til at han signerte en kontrakt med daværende Deceuninck-Quick Step. Han hoppet dermed over U23-nivået, og ble proffsyklist allerede som 19-åring.

Ved starten av sesongen markerte han seg umiddelbart ved å vinne ungdomstrøya i Vuelta a San Juan. Hans første profesjonelle seier kom i Belgia rundt i juni, der han også vant sammenlagt, og senere i Clásica de San Sebastián i august. Han ble da, med sine 19 år og 190 dager, den yngste vinner av et World Tour-ritt. Rekorden ble tangert av Josh Tarling i 2023.[11]

Under EM i landeveissykling 2019 vant han EM-gull i temporitt for senior og i VM vant han sølv i temporittet.

2020[rediger | rediger kilde]

I 2020 startet Evenepoel igjen sesongen med Vuelta a San Juan, der han denne gangen vant en tempoetappe og tok sammenlagtseieren. Senere i sesongen deltok han i ytterligere tre etapperitt, Volta ao Algarve, Vuelta a Burgos og Polen rundt, og vant alle tre. Med seieren i Polen rundt tok han sin første sammenlagtseier i etapperitt på World Tour-nivå.

Sesongen hans endte brått da han i august krasjet stygt i Il Lombardia.[12] Han feilberegnet en sving i en bratt nedoverbakke, noe som resulterte i at han krasjet i en mur og falt flere meter. Evenepoel pådro seg igjen brudd i hoften, og en lungekontusjon.

2021[rediger | rediger kilde]

Evenepoel gjorde sitt skadecomeback på startstreken til den 104. utgaven av Giro d’Italia, og gjorde med det sin Grand Tour-debut. Han endte på 7. plass i prologen, og uttalte etterpå at comebacket og topp 10-plasseringen var en sterk emosjonell opplevelse.[13] Han krasjet igjen i en utforkjøring på den 18. etappen, og brøt rittet etter denne velten.[14] Krasjen var ikke like alvorlig som i Lombardia, og han deltok i konkurranse igjen en uke senere. I Belgia rundt vant han en tempoetappe og sammenlagtseieren, og tok med det sin første seier etter skadeavbrekket.

Sommeren 2021 deltok han i de olympiske leker i Tokyo. Han kom på tredjeplass i temporittet i VM i landeveissykling 2021. Deltakelsen ble noe overskygget av kontorversene rundt ham i landveisrittet, der Evenepoel kom i konflikt med lagets kaptein Wout van Aert om taktikken til det belgiske laget.[15][16]

2022[rediger | rediger kilde]

Evenepoel på etappe 10 av Vuelta a España 2022, iført den røde ledertrøya

I 2022-sesongen tok Evenepoel sin første seier i Volta ao Algarve, der han igjen vant en tempoetappe og sammenlagtseieren. Han tok også ungdomstrøya i World Tour-rittet Baskerland rundt, der han kom på en fjerdeplass sammenlagt.

Evenepoel deltar i Liège–Bastogne–Liège i april, og vinner her sitt første monument. Senere samme år vant han Clásica de San Sebastián for andre gang.

Han tok sin første sammenlagtseier i en Grand Tour, da han i august vant Vuelta a España sammenlagt. To uker senere ble han verdensmester på landevei i Australia.[17] Samme år ble han også belgisk mester i temporitt.

2023[rediger | rediger kilde]

I 2023 syklet Evenepoel for første gang UAE Tour, som han vant. I mars deltok han i Catalonia rundt, der han tapte sammenlagtseieren knepent mot Primož Roglič, som var forventet å bli hans største rival i forbindelse med sesongens hovedmål om å vinne Giro d'Italia.[18]

I oppladningen til Giro d'Italia, vant Evenepoel Liège-Bastogne-Liège for andre år på rad.

Da Giro d'Italia var i gang, startet han med å vinne åpningstempoen. Han ga intensjonelt bort ledertrøya etter etappe 4, og denne ble overtatt av Andreas Leknessund.[19] Evenepoel måtte trekke seg etter etappe 9 etter å ha fått påvist Covid-19.[20] Han hadde da to etappeseire, begge på tempoetapper.

I juli 2023 vant han Clásica de San Sebastián for tredje gang, og ble belgisk mester på landevei.

Han forsøkte på nytt å kjempe om en sammenlagtseier i Vuelta a España samme år, men kollapset på den niende etappen og mistet over 27 minutter til tetgruppen.[21] Derfra endret han fokus til å satse på etappeseiere. Han vant til sammen tre etapper, og fikk også med seg klatretrøyen.

Samme år vant han det individuelle temporittet under verdensmesterskapet i landeveissykling, som ble avholdt i Glasgow. Med sin seier fra landeveisrittet året før, ble han den andre syklisten i historien til å ha vunnet VM-gull i begge disiplinene.[22]

2024[rediger | rediger kilde]

Evenepoels startet sesongen med seier i Figueira Champions Classic. Han tok deretter sammenlagtseieren i Volta ao Algarve, og kom på andreplass sammenlagt i Paris–Nice. I Baskerland Rundt falt han stygt, og pådro seg brudd i kragebeinet.[23]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Evenepoel giftet seg i oktober 2022 med barndomskjæresten Oumi Rayane.[24] Han er sønn av tidligere proffsyklist Patrick Evenepoel.

Han har et eget merke, R.EV, som selger supportereffekter knyttet til ham.[25] Evenepoel har også sitt eget sykkelakademi i Brussel, hvis uttalte formål er å bidra til å gjøre sykkelsporten tilgjengelig for barn og unge av alle samfunnslag, og samtidig skape et rammeverk for utvikling av nye talenter.[26][27]

Meritter[rediger | rediger kilde]

2018
Sykkel-VM
Gull i landeveisrittet for junior
Gull i temporittet for junior
Belgia rundt
Sammenlagt
2. etappe
Clásica de San Sebastián
Sykkel-EM
Europeisk mester på tempo
2020
Vuelta a San Juan Internacional
Sammenlagt
3. etappe
Volta ao Algarve em Bicicleta
Sammenlagt
2. og 5. etappe
Vuelta a Burgos
Sammenlagt
3. etappe
Polen rundt
Sammenlagt
4. etappe
2021
Belgia rundt
Sammenlagt
2. etappe
Danmark rundt
Sammenlagt
3. og 5. etappe
Druivenkoers Overijse
Brussels Cycling Classic
Coppa Bernocchi - GP BPM
2022
Volta a la Comunitat Valenciana
Ungdomskonkurransen
1. etappe
Volta ao Algarve em Bicicleta
Sammenlagt
4. etappe
Liège–Bastogne–Liège
Tour of Norway
Sammenlagt
1., 3. og 5. etappe
Sveits rundt
8. etappe
Clásica de San Sebastián
Vuelta a España
Sammenlagt
10. (ITT) og 18. etappe
Regnbuetrøye Verdensmester i landeveisritt
Belgisk mester på tempo
2023
UAE Tour
Sammenlagt
2. etappe
Catalonia rundt
Klatrekonkurransen
Ungdomstrøya
3. og 7. etappe
Liège–Bastogne–Liège
Giro d’Italia
1. og 9. etappe
Sveits rundt
7. etappe
Belgisk mester i landeveisritt
Clásica de San Sebastián
Regnbuetrøye Verdensmester i temporitt
Vuelta a España
Klatrekonkurransen
3., 14. og 18. etappe
2024
Figueira Champions Classic
Volta ao Algarve
Sammenlagt
4. etappe
Paris–Nice
Poengkonkurransen
Klatrekonkurransen
8. etappe

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 325186, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ProCyclingStats, Olympedia[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.brussel.be, besøkt 25. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Guinness World Records. «Youngest winner on the UCI World Tour». Besøkt 24. november 2023. 
  5. ^ «"Aangeraakt door een toverstaf": buitenlandse pers trekt vat met superlatieven open voor Evenepoel (en Van Aert scoort geen goeie punten)». Het Laatste Nieuws (nederlandsk). 24. november 2023. 
  6. ^ Jim Cotton (12. september 2023). «‘It’s infernal’: Why chasing Remco Evenepoel leaves his rivals in ruins». Besøkt 24. november 2023. 
  7. ^ Transfermarkt.com. «Remco Evenepoel - Player profile». Besøkt 24. november 2023. 
  8. ^ CyclingUpToDate (u.d.). «Remco Evenepoel». Besøkt 24. november 2023. 
  9. ^ ProCyclingStats. «Remco Evenepoel »Soudal - Quick Step». Besøkt 24. november 2023. 
  10. ^ FirstCycling. «Ranking | FirstCycling». Besøkt 24. november 2023. 
  11. ^ Tom Davidson (24. august 2023). «Josh Tarling equals record for youngest winner of a UCI WorldTour race». Besøkt 24. november 2023. 
  12. ^ Cyclingnews. «Remco Evenepoel fractures pelvis in Il Lombardia crash». Besøkt 24. november 2023. 
  13. ^ Velonews.com (8. mai 2021). «Giro d’Italia: What the stars said after opening stage time trial». Besøkt 24. november 2023. «I was standing on the start ramp with some tears in my eyes. It was a hard way to come back and start the Giro like this. But immediately a top-10 spot, I didn’t expect it – I’m really happy.» 
  14. ^ Alex Ballinger (26. mai 2021). «Remco Evenepoel abandons Giro d’Italia 2021». Besøkt 24. november 2023. 
  15. ^ Eurosport (1. oktober 2021). «'Remco's comments upset me' - Wout van Aert hits back at Remco Evenepoel's World Championship claims». Besøkt 24. november 2023. 
  16. ^ Cyclingnews (30. september 2021). «Remco Evenepoel: I had the legs to become world champion». Besøkt 24. november 2023. 
  17. ^ «Remco Evenepoel solos his way to World Championship victory». road.cc (engelsk). 25. september 2022. 
  18. ^ Kit Nicholson (26. mars 2023). «Catalan tug of war ends with victory for both Evenepoel and Roglič». Besøkt 24. november 2023. 
  19. ^ Kieran Wood (9. mai 2023). «"The intention was to give away the jersey" - Remco Evenepoel not disappointed to lose overall lead of the Giro d'Italia following Stage 4». Besøkt 24. november 2023. 
  20. ^ PA Media (14. mai 2023). «Leader Remco Evenepoel pulls out of Giro d’Italia with Covid-19». Besøkt 24. november 2023. 
  21. ^ Vern Pitt, Adam Becket (8. september 2023). «'Just a bad day for Remco': Evenepoel's Vuelta a España challenge crumbles in the Pyrenees». Besøkt 24. november 2023. 
  22. ^ «"Aangeraakt door een toverstaf": buitenlandse pers trekt vat met superlatieven open voor Evenepoel (en Van Aert scoort geen goeie punten)». Het Laatste Nieuws (nederlandsk). 24. november 2023. 
  23. ^ Kirsten, Frattini (7. april 2024). «Remco Evenepoel released from hospital after successful surgery on fractured collarbone». cyclingnews.com (engelsk). Besøkt 31. mai 2024. 
  24. ^ Archysport (7. oktober 2022). «Remco Evenepoel gets married: photos of his union with Oumi Rayane». Besøkt 24. november 2023. 
  25. ^ https://www.remcoev.com/
  26. ^ https://revacademy.be/
  27. ^ Helen Lyons (5. juli 2023). «Cycling champion Remco Evenepoel sets up Brussels Cycling Academy». Besøkt 24. november 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Remco_Evenepoel&oldid=24489000»