Hopp til innhold

Vokalharmoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vokalharmoni er en morfofonologisk prosess innenfor lingvistikk som gjør at alle vokalene i et ord stemmer overens med hverandre i karakteristikken av uttalen. Vokalharmoni er en form for assimilasjon, som påvirker vokaler som ikke står i umiddelbar juxtaposisjon.

Et vokalharmonisk språk grupperer vokalfonemene sine i ulike klasser, basert på ulike typer fonetiske trekk hos dem. Det kan dreie seg om for eksempel fremre kontra bakre vokaler, eller runda kontra urunda vokaler. Vokaler som tilhører samme gruppe harmonerer med hverandre. Det er en produktiv prosess i de berørte språka.

Vanligvis merkes vokalharmoni tydeligst i den allomorfiske variasjonen som fins hos for eksempel endelser i det gjeldende språket.

Jamning, som særlig er å finne i en del dialekter på Østlandet og i Trøndelag, er det eneste eksempelet på vokalharmoni fra hjemlige trakter. Omlyd, som fins i de fleste nålevende germanske språka, er et lignende fenomen.

Vokalharmoni er spesielt vanlig blant såkalte agglutinerende språk, og fins blant flere av de uralske språka, deriblant finsk-ugriske språk, som finsk og ungarsk. Også mange altaiske språk, som tyrkisk, har vokalharmoni. Vokalharmoni forekommer også blant flere språkfamilier i Afrika, som bantuspråk, Niger-kongospråk, nilosahariske språk med flere.

Andre språk har også konsonantharmoni, men det er mye mindre vanlig på verdensbasis.