Hopp til innhold

Dag Fornæss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dag Fornæss
Født30. juni 1948Rediger på Wikidata (75 år)
Hamar
BeskjeftigelseFotballspiller, skøyteløper Rediger på Wikidata
Utdannet vedHamar katedralskole
SøskenJohn Erik Fornæss[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserAftenpostens gullmedalje (1969)
Oscarstatuetten (1969)
Sportsjournalistenes statuett (1969)[2]
SportHurtigløp på skøyter og fotball
Høyde178 centimeter[3]
Klubb(er)Hamar Idrettslag
Skeid Fotball
Nasjonale titlerAllround:[4] 1969, 1970, 1971
Junior Allround:[5] 1967

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Hurtigløp på skøyter
Skøyter hurtigløp Allround-VM[6] International Skating Union
GullDeventer 1969 Allround
Skøyter hurtigløp Europamesterskap[7] International Skating Union
GullHeerenveen 1971Allround
GullInzell 1969Allround
SølvInnsbruck 1970Allround
Konkurrerte for Hamar IL (1958/59–1978/79)
Skøyter hurtigløp Allround-Norgesmesterskap[4] Norges flagg
Gull Lillehammer S 1969 Allround
Gull Skien H 1970 Allround
Gull Moss M 1971 Allround
Sølv Tønsberg S 1972 Allround
Skøyter hurtigløp Sprint-Norgesmesterskap[4] Norges flagg
Sølv Trondheim Ø 1970 Sprint

Dag Fornæss (født 30. juni 1948 i Hamar) er en norsk tidligere skøyteløper. Han hadde sitt store gjennombrudd i 1969, da han i samme sesong vant norgesmesterskapet, europamesterskapet og verdensmesterskapet sammenlagt. Han ble også europamester i 1971.

Foran OL-sesongen 1972 var målsettingen Ard Schenks nivå, men han slo opp en gammel lyskestrekk under sprint-NM og fikk sesongen ødelagt. Han satset alt på å komme i form til Vinter-OL 1972 i Sapporo, men ble bare nr. 13 på både 1 500 meter og 10 000 meter som var hans distanser under OL. Han fikk tilbud om å være med i den profesjonelle ligaen som ble startet etter sesongen, men han valgte heller å legge opp.

Fornæss representerte Hamar Idrettslag. I noen år var han også aktiv fotballspiller på toppnivå (Skeid).

Dag Fornæss ble tildelt Morgenbladets gullmedalje, Oscarstatuetten og Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» i 1969.

I 1969 ga han ut boken NM – EM – VMAschehoug forlag i Oslo. Boken er på 97 sider og rikelig illustrert med bilder.

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

Distanse Tid Dato Sted Arena Kommentar
500 m 39,10 15. januar 1972 Sveits’ flagg Davos Eisstadion
1 000 m 1.20,60 3. mars 1971 Norges flagg Notodden Notodden sportsplass
1 500 m 2.01,98 23. januar 1972 Sveits’ flagg Davos Eisstadion
3 000 m 4.17,40 28. januar 1969 Italias flagg Cortina d'Ampezzo Pista Fiames tidligere verdensrekord
5 000 m 7.20,60 4. mars 1972 Vest-Tysklands flagg Inzell Eisstadion
10 000 m 15,23,80 2. mars 1969 Vest-Tysklands flagg Inzell Eisstadion

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ verkets språk norsk, snl.no, besøkt 7. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ (på en) Olympedia, 2006, Wikidata Q95606922, https://www.olympedia.org/ 
  4. ^ a b c Teigen, Magne og Eriksen, Roar (1. juli 2016). «Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Menn, Senior (pr. 24. januar 2016)» (PDF). NSF/SG. Arkivert fra originalen (.pdf) 18. august 2016. Besøkt 26. juli 2016. 
  5. ^ Teigen, Magne og Eriksen, Roar (1. juli 2016). «Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Menn, Junior (pr. 7. februar 2016)» (PDF). NSF/SG. Arkivert fra originalen (.pdf) 18. august 2016. Besøkt 26. juli 2016. 
  6. ^ Teigen, Magne og Eriksen, Roar (1. juli 2016). «Medaljevinnere i Allround-VM, menn ( 1889–… ) 1893–2016» (PDF). NSF/SG. Arkivert fra originalen (.pdf) 18. august 2016. Besøkt 26. juli 2016. 
  7. ^ Teigen, Magne og Eriksen, Roar (1. juli 2016). «Medaljevinnere / «Topp-3» i Allround-EM, menn ( 1891–… ) 1893–2016» (PDF). NSF/SG. Arkivert fra originalen (.pdf) 18. august 2016. Besøkt 26. juli 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Magnar Solberg
Morgenbladets gullmedalje
Neste mottaker:
Stig Berge
Forrige mottaker:
Fred Anton Maier
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
Stig Berge